Samlinger

Situasjonsbeskrivelse.

Som publikum i vårt nettsted skal du få et eksempel på hvordan jeg jobber med mine klienter her i Wikifjord turistbyrå. I forrige uke hadde jeg en omvisning med en gruppe på 10 studenter fra senioruniversitetet i Tromsø på universitetsplassen ved UIT. Vi tok i all hovedsak for oss Guttorm Guttormsgaards landskapsskulptur Labyrinten, samtidig som vi også viet oppmerksomhet til kunstverk, arkitektur og artefakter som har forbindelse til denne landskapsskulpturen på Universitetsplassen på Campus. Den samiske profilen og symbolikken ble fremhevet i omvisningen, samtidig som det ble trukket paralleller til andre kulturer. Vi snakket også om omgivelsene verket er plassert i. Omvisningen på Universitetsplassen ble gjennomført en kald høstdag tidlig i Oktober. Solen lyste og varmet, men det kom likevel noen drag av en kjølig bris med jevne mellomrom. Rimet på bakken glitret i det skarpe sollyset. Gruppen fra senioruniversitetet var i alderen 65 + år, og besto av studentene: Signe (65), Haldor (65), Anne (66), Jens (67), Ella (69), Mathilde (69), Christian (69), Mette (70), Solveig (72) og Eilif (75). Møtestedet var avtalt utenfor hovedinngangen til administrasjonsbygget, som ligger overfor Universitetsplassen i sør. Klokken 10.00 var møtetidspunktet, men vi måtte vente til 10.10 før alle var på plass. Ekteparet Signe og Jens var noe forsinket fordi de hadde blitt stående fast i trafikken.

UIT%202.jpg
unspecifiedJXXH8FG1.jpg

Paret kom gående til møteplassen med raske skritt. Signe dro kåpa tettere rundt seg og rettet på hatten, og snakket på inn og utpust i det hun beklaget forsinkelsen. Da alle endelig var kommet på plass og jeg var ferdig med å ønske dem velkommen, ledet jeg gruppen inn i administrasjonsbygget på Campus og opp i annen etasje. Foran store vinduer som gir utsikt til Universitetsplassen, er det plassert en modell av hele campusområdet ved UIT og over denne modellen henger det en baldakin fra 1991. Formen på denne baldakinen er lik den samiske runebomma, og den er gjennomboret av små hull som belyses av fiberoptisk lys. Vi gikk bort til vinduet og betraktet plassen og utsikten. «Er det noen som trenger å sitte?», spurte jeg. Solveig og Mathilde satte seg ned på en krakk ved vinduet, og de andre stilte seg rundt meg, alle med ansiktet vendt mot vindusglasset. Jeg begynte å fortelle litt om bakgrunnen for Labyrinten og satte i gang en samtale om hva vi kunne se i fra vinduet. «Guttorm Guttormsgaard er hovedarkitekten bak denne landskapsskulpturen. Han har samarbeidet med landskapsarkitekten Bjarne Aasen og den samiske kunstneren Anne Lise Josefsen. Josefsen har utformet de to skulpturene, som står mot hverandre i ytterkanten av labyrinten som dere ser kveiler seg som en slange rundt det ovale bassenget der nede, skulpturene hennes er uten tittel». Jeg pekte ned mot bassenget. «Skulpturene ved biblioteket danner et rom mellom seg. Den fungerer som en portal og vokter for Labyrinten. Ansvarlig for prosjektet er Dag Wiersholm, og byggherre og arkitekter er Statsbygg og John Kristoffersen Arkitektkontor AS og Borealis Arkitekter AS. Vi vil gå bort til dem så dere får dem på nært hold etterpå». Vannet i det sentrale bassenget har alltid en temperatur på 37 grader. Om sommeren er kilden blank og stille, men om vinteren stiger det frostrøyk opp av vannet. Metallristen i bunnen av kilden har hull utformet etter den nordlige stjernehimmelen.( «Ser dere?», spurte jeg gruppen, og ba dem rette blikket opp mot baldakinen bak dem. «Ser dere at formen på bassenget nede på universtitetsplassen er lik formen på baldakinen i taket her, og ser dere de små hullene i baldakinen? Nede i bunnen av bassenget er det en metallrist som er gjennomboret med masse små hull, og om vinteren blir denne belyst. Jeg kan fortelle dere at formen på både baldakinen, bassenget og selve labyrinten har samme form som den samiske runebomma. Er det noen av dere som kan tenke dere hva de små opplyste hullene skal bety?». Anne rakk opp en hånd. «Ja Anne, svarte jeg. Hva du tenker du om dette? Det er som en himmel med stjerner», utbrøt hun. "Ja det er det", svarte jeg. Baldakinen her, symboliserer stjernehimmelen, og det gjør de lysende stjernene fra bassengbunnen også. Når det er vann i bassenget blir overflaten på vannet blankt som speil, og dette reflekterer himmelen. Bassenget har også en fontenefunksjon. De 4000 hullene fra bunnen reflekterer den nordlige stjernehimmelen.(Fulsås.2016:280). «Og enda en gang», sa jeg. «Enda en gang blir stjernehimmelen gjentatt her i området rundt universitetsplassen». Jeg peker mot den samiske kulturpaviljongen Ardna`, som befinner seg til venstre fra vår utkikkspost i administrasjonsbygget, og videre forteller jeg for gruppen at det inne i Ardna` henger enda en baldakin og at denne viser det samiske stjernebildet Sarvva (elgen). «Som dere ser så er den samiske profilen på universitetsplassen sterk, og det er vel bare rett og rimelig i og med at vi befinner oss på et arktisk universitet", sa jeg. Eilif nikket bekreftende. "Men nå har vi snakket nok om stjerner, la oss vandre ned til Labyrinten og ta den i nærmere øyesyn", sa jeg. Solveig og Mathilde reiste seg, og alle samlet seg rundt meg før vi gikk ut i det friske været.

Gruppen fulgte meg ned til den såkalte kjempehodesteinen, som peker innover mot labyrinten fra sørøstlig retning. Kjempehodesteinen er avbildet over til høyre. «Denne steinen», sa jeg. «Denne steinen har reist hit i fra Rebbenesøy i Troms, og frakten har vært tung, og blitt utført med masse strev. Kom nærmere og se godt på denne steinen», sier jeg. «Noen sier at den er et troll, som har blitt forsteinet av sollyset». Gruppen studerte steinen nærmere, og noen smil kom frem i ansiktene deres. «Interessant, fortell mer om dette» kommenterte Mette. Jeg utdypet fortellingen om trollet fra Rebbenesøy, og la til mystiske aspekter ved hele landskapsskulpturen ved å fortelle om elementer og effekter ved de ulike årstidene. Gruppen i sin helhet ble fascinerte av effektene som benyttes i den kalde og mørke vintertiden: som lys og varme i fontenen og dampen som stiger opp av det lysende vannet. Trollet og årstidenes mystikk ble diskutert en god stund, men jeg går ikke mer inn på dette her.

UIT%205.jpg
UIT%204.jpg
UIT%207.jpg
UIT%208.jpg

Da vi var ferdige med å snakke om årstider og troll, endret vi tema og tok for oss materialbruk, form funksjon og symbolikk. Labyrinten fungerer både som et kjennetegn, eller et såkalt «buemerke» for Universitetet, (Fulsås. 2016:280)og som en sosial møteplass. Det spiralformede amfiet gir landskapsskulpturen et rituelt preg. Labyrintsymbolet er så viktig for UIT, at universitetet benytter seg av symbolet i sin logo. Amfiets steiner gir sitteplasser. Disse steinene følger båndene gjennom hele labyrinten, dette kan du se i bildet over til høyre. Steinene er større jo nærmere bassenget de er plassert, og mindre jo lenger ut mot bygningsmassen rundt plassen de kommer. Ritualer som for eksempel åpningsseremonien om høsten foregår her. Da er det både taler og kulturelle innslag, og kunnskap og kultur forenes. Det finnes mange ulike symboler på universitetsplassen. Jeg inviterte gruppen til å følge meg inn i landskapsskulpturen, og foreta en undersøkende vandring inn i den spiralformede labyrinten. Studentene fikk i oppgave å se etter symboler i og rundt den. Vi samlet oss ved Anne Lise Josefsons utitulerte skulptur. "Er det noen som har oppdaget noen bilder, tegn eller symboler" spurte jeg. Det viste seg at de hadde oppdaget litt forskjellig. De fleste hadde oppdaget slangen, den gjentok seg både på fonteneveggen og på flere steiner. Andre så et sjakkbrett. Signe hadde observert at spiralen gjentok seg både i en komponert mosaikk av steiner (se bilde over til venstre), risset inn i flere av steinene langs båndene i den liggende slangen og i Josefsens portal. Mathilde bet seg merke i menneskefigurene i denne portalen, som vises i ulike aldre. Den siste som ville kommentere var Haldor, og han hadde lagt merke til sirkler med en prikk inni, og mange små "bulker", eller innhulinger i steinene der noen hadde en blank overflate som vannspeilet eller som en refleks.

Som en avslutning på vandringen spurte jeg om noen hadde en ide om hva labyrintsymbolet kunne representere for et universitet, etter det vi hadde gått igjennom, og på bakgrunn av den kunnskapen de hadde fra før av. Ella svarte at " Med tanke på at dette er et universitet, så tenker jeg på kunnskap. Vi går inn i en spiral og tilegner oss stadig ny viten etter hvert som vi går igjennom den, til slutt kommer vi ut på den andre siden og vi er ikke lenger den samme som vi var når vi kom inn. Vi kan også tolke slangesymbolet i samme retning. Slangen kaster sin ham og kommer ut igjen i en ny utgave av seg selv. Men dette er selvfølgelig bare en av flere tolkninger". De andre samstemte i at dette var en brukbar tolkning, og at det kunne være flere i universitetsområdets mangfoldige symbolikk. Som en rituell handling avsluttet vi ved å gå inn igjennom Josefsens voktende portal, og følge et av de rimdekkede gresslagene i selve labyrinten bort til bassenget. Vi samlet oss ved den innfelte stripen i bassengveggen. Jeg pekte på stripen som består av en blåfarget steinsort kalt Lapis Lazuli. (Se bilde over til høyre) "Ser dere den blå stripen på kanten der? Spurte jeg. Steinsorten heter Lapis Lazuli og er fraktet hit fra Afrika. Innslaget gir et flerkulturelt preg gjennom materialvalget i tillegg til symbolikken. Plasseringen av stripen er i sør og i retning mot Afrika. Ellers er materialene lokale steinsorter som larvikitt, marmor og granitt. Vi fortsatte en kort stund å snakke om lokaliteter materialer former og himmelretninger før jeg begynte å avrunde. Etter denne runden la jeg merke til at enkelte studenter begynte å bli litt småfrosne. "Nå ser jeg at enkelte av dere begynner å bli kalde, så jeg tror vi avrunder her", sa jeg. "Dersom det er noe dere lurer på så er det bare å ta kontakt med meg når dere måtte ønske. Det har vært en glede å ha dere med". Studentene hadde avtalt å spise lunsj på en restaurant i byen etter omvisningen, og jeg fulgte dem bort til en minibuss som var forhåndsbestilt. Studentene takket for omvisningen.

Formalanalyse.

Universitesplassen er en plass som er rammet inn av tre bygninger; I øst ISL bygget, i nord UB og i vest statsarkivet. Bygningene har rektangulære grunnplan, og er utført i funksjonalistisk stil.I sør skråner en gressbakke med administrasjonsbygget som skiller seg ut med en sterk rød farge på sideskipene, og det postmodernistiske tårnet i midtskipet er konstruert av glass og ligger tronende på toppen av bakken. Vest for administrasjonsbygget ligger kulturpaviljongen Ardna` med den samiske gammen i front. Denne arkitekturen er lavere og mer diskret enn den andre arkitekturen i nærheten og ligger i et grøntområde. Arkitekturen er delvis skjult av trær. Definisjonen plass gis av at universitetsplassen er et åpent og flatt område med et midtpunkt (labyrinten) og sentralt møtepunkt, som er avgrenset av bygningsmassen rundt. Flere gater i ulike retninger fører frem til denne plassen, og bussholdeplass ligger i umiddelbar nærhet.

" Gågata danner en klar akse fra Administrasjonsbygningen til Universitetsplassen med Guttorm Guttormsgaards labyrint og Annelise Josefsens granittskulptur. Denne modernistiske forenklingen kombinert med figurative og identitetsskapende motiver er et kjennetegn for Bjarne Aasens campusarbeider på 1990 tallet".(Haugdal. 2016:397)

Labyrinten er 620 m lang, og ligger i sentrum av universitetspassen. Den er dandert lagvis i bånd av gress og singel av små slepne steiner. Båndene har en buet sirkularitet som danner en spiralform rundt et basseng i midten. Det visuelle inntrykket dette danner har kommet til å bli selve bildet på UIT. (Haugdal. 2016:386) Denne spiralformen gir assosiasjoner til en slange som er kveilet rundt et ovalt fontenebasseng i midten av denne landskapsskulpturen. I bunnen er det en metallrist som er belyst fra undersiden. Vannet i fontenen holder 37 grader og om vinteren stiger det damp opp av bassenget, som en magisk lysende og dampende kilde. Fotenebassenget med slangeformen rundt danner et skålformet amfi. Inne i amfiet er det grove steiner til å sitte på, inviterer til at mennesker skal samles her. Disse steinene er større jo nærmere bassenget man kommer. Nord i Labyrinten vokter Anne lise Josefsons skulptur i Larvikitt som en portal.(Aamold&Ahnlund. 2016:6). Dette er en steinskulptur som er sammensatt av to deler med et mellomrom i mellom. Det er plass til at et menneske kan gå gjennom dette mellomrommet. På sidene av denne portalen er det trær. Langs trærne ved statsarkivet er det plassert noen rektangulære steiner med symboler, blant annet et sjakkbrett. Kjempehodesteinen som er beskrevet ovenfor er av granitt, og peker innover som en invitasjon til skulpturen. På bakkenivå er det spiralmosaikker og rutenett av lokale steinslag. Det er kun brukt naturstein med bare nordnorske materialer som larvikitt, granitt og marmor. Innslag av steinslaget Lapiz lazuli forekommer, og er en kontrast til det lokale materialvalget. Steinsorten er hentet fra Afrika. I Labyrintens sørøstlige hjørne er det en rektanguler benk og fem sylinderformede sitteplasser i larvikitt.(

Universitetsplassen i kunsthistorisk sammenheng.

Landskapsskulpturen Labyrinten er utformet i tråd med landart tradisjonen. Dette er en kunsthistorisk tradisjon som hadde sin oppblomstring på 1960 tallet. Kunstnerne bruker naturens rom og materialer innenfor denne kunstneriske retningen, og arbeidene har ofte et format i en størrelse som gjør at verket kan observeres på lang avstand. Labyrinten som symbol er gjennomgående i mange ulike kulturer og fra tusenvis av år tilbake i tid. Vi kjenner den fra mytologier fra ulike verdensdeler og land. Noen eksempler er Knossos på Kreta, Gravkonstruksjoner fra Nord Europa helt tilbake til bronse og steinalder. I at dette er en Labyrint som befinner seg på et arktisk universitet, og som vi har sett at rommer såpass mye annen samisk symbolikk

«Særlig interessante i vår sammenheng er de samiske labyrintene på Finnmarks-kysten, som arkeologene mener tilhører den førkristne tiden mellom 1200 og 1700. De minner i formen om labyrinten på Universitetsplassen i Tromsø, dvs den såkalte Trojaborg-typen med lange buktende veier inn mot sentrum, men uten irrganger der en kan fortape seg, eller gå seg vill Guttormsgård… kaller labyrinten en tydelig handling i en samtid, men som også inngår i en historie… Labyrintens styrke ligger uansett i dens evne til å forføre våre tanker.". (Aamold & Ahnlund. 2016:7).

Som nevnt tidligere kan labyrinten symbolisere veien til kunnskap og trekke paralleller til ulike kulturer og tider. Amfiet som form og arena finner vi i antikke kulturer som for eksempel den antikke greske teatertradisjonen, men også arktiske og nordamerikanerne benyttet seg av denne formen. Landskapskulpturen til Guttormsgaard kan rotfestes i nordnorsk kultur og natur og forbindes med en urgammel samisk labyrintkultur. Labyrinten er hjertet på universitetsplassen, og med den dominerende rollen den har kan man si at skulpturen definerer plassen.

Litteraturliste:

Aamold Svein & Ahnlund Mats. "ARKITEKTUR OG KUNSTNERISK UTSMYKNING VED UNIVERSITETET I TROMSØ": I KVI-1113. "KUNSTVITENSKAPELIGE FELTARBEID: FRA TROMSØ TIL ROMA". Kompendium. Høst 2016. HSL Fakultetet.

Haugdal Elin. "CAMPUS BREIVIKA": I KVI-1113. "KUNSTVITENSKAPELIGE FELTARBEID: FRA TROMSØ TIL ROMA". Kompendium. Høst 2016. HSL Fakultetet.

Fulsås Narve. "UNIVERSITETET I TROMSØ 25 ÅR": I KVI-1113. "KUNSTVITENSKAPELIGE FELTARBEID: FRA TROMSØ TIL ROMA". Kompendium. Høst 2016. HSL Fakultetet.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License